Hvordan skal vi reagere når barn og unge siterer forskere tilknyttet pedofile miljøer?

Skal man anta at ungdom besitter nok forskningsforståelse til å kritisk håndtere forskning som forkynner at barn i liten grad tar skade av seksuelle overgrep? Bloggeren Gunnar Tjomlid presenterer slik forskning og er en profilert skribent for Humanetisk Forbund. Vi vet at HEF ønsker å kultivere sitt publikum med vitenskapsforståelse i regi av den nevnte bloggeren. Man må spørre seg hvorvidt HEF anser at 15 åringer skal evne å differensiere god og dårlig forskning – når de beviselig skoleres av elementer som hverken besitter slike evner eller noen form for forskningskompetanse?

Tjomlid opererer i et miljø tilknyttet barn og unge. Han engasjeres av HEF blant annet som foredragsholder for deres konfirmanter. Man vet ikke nøyaktig hva han formidler under disse foredragene. Det man derimot vet – er at Tjomlids blogg promoteres i ulike kanaler hos HEF med status som et synonym til kritisk tenkning. Han bevitner selv at unge mennesker absorberer og videreformidler hans budskap angående barneporno blant annet på skolen og i sosiale media.

Bloggen presenterer leserne for litteratur og forskning utarbeidet av forskere med klar tilknytning til pedofile nettverk – hvor grov og systematisk underkjennelse av skadevirkninger fra seksuelle overgrep basert på metode- og forskningsfeil blir promotert. Tjomlid fremmes av HEF som en form for «lekmanns-ekspert« på vitenskap.  At hans forståelse for forskning og metode begrenser seg og tidvis fremstår som spekulativ og svak er noe jeg i denne artikkelen har til hensikt å belyse.

Hvordan reagerer nærmiljøet i form av skole, lærere, foreldre og venner dersom konfirmanten kommer hjem fra foredrag hos HEF – hvorpå de med overbevisning gjengir forskning som lar seg knyttet til pedofile miljøer og nettverk?

“I hele forrige semester hadde vi diskusjoner en gang i måneden. Da satt hele klassen sammen og diskuterte et tema vi hadde kommet opp med tidligere. Ofte diskuterte vi ting jeg har lest om i bloggen din. Noen eksempler er dine poster om vitaepro, barneporno og cannabis. Når jeg husket en av postene dine kunne jeg bruke statistikk og fakta derfra. På den måten hadde jeg mange saklige argumenter hele tiden.”

Tidligere ansatt i pornoindustrien: 

En av Tjomlids kompanjonger i humanetisk forbund og miljøet rundt skepsisforeningen er Didrik Søderlind – hvilket har ansvar for ungdoms-leirene til HEF. Søderlind har skrevet artikler som diskrediterer recovered memory-fenomenet, en metode for å hente fram fortrengte minner, blant annet hos ofre for seksuelle overgrep. Han understreker sine holdninger til fenomenet med denne betraktningen: «Kanskje er det ikke så rart at en del foretrekker å erstatte betegnelsen Satanic Ritual Abuse (SRA) med Satanic Child Abuse Myth – og forkortelsen SCAM?» 

 Søderlind er også medforfatter i bøker som Lord of chaos: The bloody rise of the satanic metal underground. I 2005 gikk han sterkt ut mot forskeren Eva Lundgren som i sin forskning hadde avdekket seksuelt misbruk hos satanist-nettverk i Norge og Sverige. Søderlind har vært ansatt i pornoindustrien for pornobladet Playboy. Tjomlid og Søderlind er bekjente gjennom den norske skepsisforeningen i form av styreverv i perioden forut for engasjementene i HEFs barne- og ungdomsarbeide.

Metaanalysens forfattere knyttet opp mot pedofile miljøer:

 En av flere svært spekulative forskningsrapporter Tjomlid henviser til og omtaler som god forskning er møtt med skarp kritikk fra akademia. Dette er ett av få forskningsarbeider som er fordømt av den amerikanske kongressen og hvor konklusjonen i studien er blitt enstemmig avvist. Forfatterne Rind, Tromovitch og Bauserman er knyttet opp mot pedofile organisasjoner og nettverk som i stor grad tar sikte på å underkjenne skadevirkninger av seksuelle overgrep mot barn. De mener at barna kan ha egeninteresse av seksuelle «relasjoner» med voksne og de foreslår en egen begreps-terminologi i form av «child-adult sexual relation». Rind-rapportens hovedbudskap er at barn sjelden tar skade av seksuelle overgrep. Rind har gjentatte ganger vært aktiv med bokanmeldelser i det pedofile magasinet Paidika som beskriver egen virksomhet slik:

 «The starting point of Paidika is necessarily our consciousness of ourselves as paedo-philes…But to speak today of paedophilia, which we understand to be consensual intergenerational sexual relationships, is to speak of the politics of oppression…». http://tidsskriftet.no/article/796877/

Det levnes ingen tvil om at Paidika er et tidsskrift for pedofile. Medforfatter Bauserman debuterte i Padika med sitt aller første forskningsarbeide, en gjennomgang av pedofili i et historisk perspektiv, hvor han konkluderer med at seksuelle forhold mellom gutter og menn gir barn positive rollemodeller. I hans doktorgradsavhandling belyser han pornografi som fenomen. Han uttaler blant annet at pornografi med voldtekt og grov fornedrelse i liten grad affiserer seerne.

J S Halvorsen i Tidsskriftet for den Norske Legeforeningen forteller kort om trioen bak Rind-studien – hvor han synliggjør hvordan deres nære tilknytning til pedofile miljøer kan ha påvirket forskningsresultatene:

 De tre forfatterne ble invitert til å fremlegge sine funn på en konferanse i Rotterdam i desember 1998. Konferansen ble publisert i de mest kjente pedofile publikasjoner, som f.eks. The International Pedophile and Child Emancipation Newsletter (47). Konferansens tema var et oppgjør med stigmatiseringen og kriminaliseringen av pedofili. Rind og Bauermann la frem en artikkel på konferansen som var et sammendrag av studien fra 1997 og 1998, hvor konklusjonen var at få barn blir skadelidende av seksuelt misbruk. Forfatternes nære forbindelse til pedofile miljøer og deres engasjement og sympati med spørsmål rundt pedofil virksomhet er klar og tydelig. Det er en plausibel forklaring at det spesielle syn de tre forskerne av Rind-studien har på seksuell omgang med barn har påvirket deres forskningsresultater (48–50). http://tidsskriftet.no/article/796877/

Et av hovedfundamentene i Rinds forskning hviler på ideen om at barn selv bør avgjøre hvorvidt de skal innlede et seksuelt forhold til en voksen. Halvorsen møter dette tankegodset med sterk kritikk:

 Forfatterne av Rind-studien ønsker å legitimere at barn og voksne kan ha et seksuelt forhold så lenge barnet går inn i det med frivillighet. De ønsker å få bort begrepet misbruk når dette kun er en moralsk overbygning og ikke er dekkende for den vitenskapelige sannhet de kommer frem til i sin undersøkelse. De foreslår t.o.m. en egen betegnelse for denne typen relasjon: «child-adult sexual relation». Ifølge forfatterne av Rind-studien er et barn i stand til å ta stilling til om det ønsker sex eller ikke med en voksen person. Deres holdning til seksuell omgang med barn avdekker en manglende forståelse for barnets virkelighet, som er helt forskjellig fra den voksnes. Seksuell omgang med barn er feil fordi barnet i sin virkelighet ikke kan absorbere en slik opplevelse. Barnet blir redusert til et objekt for de voksnes behov. http://tidsskriftet.no/article/796877/

Omtalen hos Halvorsen står i sterk kontrast til konfirmant-foredragsholderen Tjomlids beskrivelse av Rind-studien. Tjomlids omtale er preget av nokså utilslørt beundring – hvor han omtaler Rinds arbeide som viktig, stort og godt. Budskapet om at barn i hovedsak ikke tar skade av pedofili får unaturlig tyngde hos Tjomlid:

  “En mye omtalt studie utført av Rind m.fl. («A meta-analytic examination of assumed properties of child sexual abuse (CSA) using college samples») viste at seksuell kontakt mellom barn og voksne som hovedregel IKKE påfører barn alvorlig skade. Dette er en metastudie som undersøker 59 andre studier, og konklusjonen er meget klar” (En pedofil jævel 2006)

.

«En av få store, gode studier som er gjort på området (Rind et al) viser at de negative konsekvensene av seksuelle overgrep mot barn var relativt små» (Hvorfor den seksuelle lavalder bør senkes 2008)

Er det uredelig av Tjomlid å bruke forskning tilknyttet pedofile nettverk full av metodefeil som sannhetsvitne på at seksuell overgrep i liten grad er skadelig?

 Slik Tjomlid presenterer denne forskningsrapporten er det ingen tvil om at den blir løftet opp på en pidestall som et forskningsmateriale med signifikans og sannhetsverdi. Det er naturlig å tro at unge mennesker i formbar alder lar seg modellere av denne «kritiske tenkeren» presentert i regi av humanetisk forbund.

Enkelte tenker kanskje at man dømmer Rind-studien basert på dens tilknytning til propedofile grupperinger og dermed ikke ønsker å se på selve innholdet. Det er ikke tilfellet. Studien er gjennomgått av en rekke forskere som konstanterer at den gjennomgående lekker som en sil i henhold til metode, definisjoner, konsistens mellom spørsmål og konklusjon, utvalg av studier og eksperimentgruppe samt seleksjon av symptomatologi hos de overgrepsrammede. Studien er så spekulativ og full av feil at den aldri har vært anerkjent innenfor noen seriøs instans eller forskningsmiljø.

Selve metastudien til Rind et al er basert på 59 studier som langt på vei ikke inneholder forskning på seksuelle overgrep og skadeomfang. Flere av studiene tar heller ikke for seg slike overgrep ovenfor barn. Større studier som viser skadevirkninger fra seksuelle overgrep på barn er ekskludert fra Rind-studien. Forskningen er kritisert for sitt skjeve utvalg som medvirker til at den ikke er egnet til  fange opp de overgrepsutsatte og derav mister overføringsverdi.

1. 73% av forskningen som ble brukt i Rind-studien inkluderte forskning av ikke-kroppslig karakter:

 Rind-studien er basert på undersøkelser som brukte brede definisjoner av seksuelt misbruk, dvs. inkluderte ikke-kroppslig kontakt som misbruk. Til sammen 73 % av undersøkelsene i Rind-studien inkluderte ikke-kroppslig kontakt i sin definisjon av misbruk. http://tidsskriftet.no/article/796877/

2. Flere av forskningsrapportene som ligger til grunne for Rind-studien tar ikke for seg skadevirkninger av seksuelle overep :

 Dallam og medarbeidere (19) sier i sin kritikk at Rind og medarbeidere inkluderte en rekke studier som ikke en gang undersøkte følgene av seksuelt misbruk av barn: Landis, Schulz og Jones, Sedney og Brooks (20–22). http://tidsskriftet.no/article/796877/

3. Flere av forskningsrapporten i Rind-studien tok ikke utgangspunkt i overgrep mot barn, derimot kvinner over seksuell lavalder:

 Flere studier inkluderte også seksuelle opplevelser etter 17 års alder. Et eksempel er Landis’ studie fra 1956, hvor collegestudenters erfaring med seksuelle avvikere ble undersøkt, men uten at det ble presisert at disse møtene måtte være fra barndommen. Landis’ undersøkelse utgjør 4 % av det totale antall i Rind-studien, men i tabell 7 (s. 36), som måler retrospektivt minne om første reaksjonen på misbruket, utgjør det 35 % av data for kvinner og 3 % for menn. http://tidsskriftet.no/article/796877/

4. Større studier som viser negative konsekvenser av seksuelt misbruk ble ekskludert fra Rind-studien:

 Videre ble to studier som ser på de negative virkningene av incest mot barn, ekskludert. Rind og medarbeidere sier samtidig i fot-note 7, s. 45, at disse to studiene kanskje fanger inn essensen av misbruk i en mer vitenskapelig forstand (23, 24). http://tidsskriftet.no/article/796877/

5. Utvalget av eksperimentgruppe innebar skjevhet og mangelfull mulighet til å fange opp skadede fra seksuelle overgrep:

 Et hovedargument mot innsamlingen av data fra collegestudenter er at seksuelt misbrukte barn faller fra lenge før de når college. Følger av seksuelt misbruk gjør det vanskelig å klare seg akademisk: skulking, mobbing og rømming fra hjemmet (27). Vi finner for eksempel en overopphopning av seksuelt misbruk blant ungdom med stoffmisbruk (28–30). Ved å begrense sin undersøkelse til collegeungdom utelukker Rind-studien de mest skadelige følgene av seksuelt misbruk, spesielt de hos gutter. http://tidsskriftet.no/article/796877/

6. Et av de aller groveste overtrampene begår Rind et al når de hevder at «samtykkende» barn ikke tar skade av seksuelt misbruk:

«Tjomlid uttaler seg slik om «samtykkende» barn:

«Din kritikk mot studien går på det at barn PER DEFINISJON tvinges, selv om de gir sitt samtykke, fordi de ikke vet hva de gir sitt samtykke til. Rind-studien viste at denne oppfantingen er feil. I studien ble det gjort et skille mellom “simple comsent” og “informed consent”. Sistnevnte gjelder altså tilfeller hvor barnet vet hva det går til og har en “voksen” forståelse av hva sex innebærer» (Kommentarfelt: Vi elsker å hate Krzysztof og Fritzl 2008)

Uttalelsen er ikke kun svært kontroversiell, den mangler også støtte i datamaterialet hevder forskeren Dr. Silberg som har gjennomgått Rind studien. Rind hadde ikke noen gruppe i studien som rapporterte at de hadde hatt seksuell omgang med voksne med samtykke. Konklusjonen er derav basert på et falsum. I følge Dr Silberg var «consent»-gruppen i Rinds studie konstruert av ulike grupper overgreps-ofre som aldri ble sprut om de hadde deltatt frivillig i seksuelle relasjoner med voksne:

«They never had a group of males who reported having consented to sex with adults during childhood. They simply grouped subjects under an arbitrary label that they called consent and then acted like these subjects actually had consented.»  http://www.leadershipcouncil.org/1/rind/pr.html

Rind-studien ar altså ikke kun utarbeidet av forskere med tilknytning til pedofile miljøer, den er også lidende under svært alvorlige forskningsfeil som i milde vendinger kan klassifisere den som grovt uredelig. Det finnes ikke annen forskning som understøtter Rinds konklusjon.

Vet HEF hvilke type forskning Tjomlid distribuerer i sin blogg? Hvor fornuftig er det av HEF å bruke han som foredragsholder for konfirmanter?

Hvorfor bruker Tjomlid denne forskningen som et sannhetsvitne? Og hvorfor engasjeres han som foredragsholder for HEFs konfirmanter? Både han og HEF er vel vitende om at barn og unge får økt tilgang til denne typen svært spekulativ forskning gjennom hans blogg. Er dette et isolert fenomen innen HEF som kun understøttes av en mindre undergruppe hos humanistene? Stiller HEF sentralt seg bak denne typen unyansert presentasjon av forskning som tar sikte på å ufarliggjøre pedofili? Bør de advare sine konfirmanter konkret mot distribusjon av slik forskning?  

*Tjomlid har de siste dagene operert med en disclaimer som fremstiller hans barneporno- og pedofiliartikler som noe i retning av filosofiske betraktninger. Han har ennå ikke fremmet noen kritikk av Rind studien, den omtales fortsatt som viktig og troverdig av Tjomlid. Han har også beklaget seg til NRK i forhold til kritikken han blir møtt med basert på sin kildebruk.

NB: Denne artikkel ble tilsendt Gardenofserendipity med et ønske fra forfatteren om å være anonym. Personen som har skrevet den har utdannelse fra Oslo Universitet innen psykologi. Artikkelen kan om ønskelig gjengis i sin helhet.

Tjomlid’s samlede verker om temaet:

1. [09.07.2006] En pedofil jævel?
2. [09.07.2006] Om barneporno og tankekontroll
3. [20.07.2006] Ny nettrekord for barneporno?
4. [22.12.2006] Kripos ser deg!
5. [26.12.2006] IWF overdriver igjen
6. [26.12.2006] Statistikken taler mot nytt lovforslag
7. [26.12.2006] Ny absurd lov
8. [04.02.2007] Tanker om barneporno
9. [04.02.2007] NoAbuse.no – statistikk til besvær
10. [07.02.2007] Typisk debatt om pedofili
11. [10.02.2007] Predator Panic
12. [09.07.2007] Tvilsom journalistikk
13. [08.07.2007] Debatt om min blogg
14. [24.03.2007] Dommer kritiserer COPA
15. [25.3.2007] Grov barneporno
16. [14.07.2007] Ny undersøkelse om barns sikkerhet på nettet
17. [15.07.2007] Internettovergrep – en myte?
18. [21.07.2007] Kripos frykter flere overgrep på nett
19. [09.05.2007] Drapsmann for Taliban
20. [09.05.2007]  Tvilsom journalistikk
21. [14.07.2007] Debbie Nathan tenker høyt om barneporno
22. [25.10.2007] Vil sjekke PC og telefon til pedomistenkte
23. [12.11.2007] Barneporno-tabbe i media?
24. [13.11.2007] Ny studie avviser sammenheng mellom tidlig seksualdebut og ungdomskriminalitet
25. [16.11.2007] 14-åring sa nei til sexerstatning
26. [16.11.2007] Dyresex blir forbudt i Norge
27. [25.11.2007] Menns seksuelle hykleri?
28. [21.12.2007] Og nå over til...
29. [01.01.2008] Obligatorisk nett-sensur i Australia
30. [12.01.2008] Hysteri om Lommemannen
31. [14.01.2008] Lommemannen, Staff og samfunnets umodenhet
32. [14.01.2008] Stopp SMS-aksjon mot Staff
33. [26.01.2008] En av de verste sexforbryterne i England?
34. [31.01.2008] Paedogeddon
35. [01.02.2008] Lommemann-formue kan gå til ofrene.     Slettet 2014.
36. [18.03.2008] Studier viser at frykten for internettovergripere er grunnløs
37. [23.03.2008] Er en som besitter barneporno nødvendigvis pedofil
38. [07.04.2008] Bortført av pedofil?
39. [20.04.2008]  Dupre – barneporno
40. [22.04.2008] TV2 voldtar statistikken
41. [28.04.2008]  Er Tjomlid pedofil?
42. [01.05.2008] Kripos’ nye dilemma: Ekte eller falsk barneporno?
43. [05.05.2008] Staff – en stor humanist!
44. [18.06.2008] Radosh om barneporno
45. [19.06.2008] Teen girl pleads guilty to child porn charges
46. [24.06.2008] Småbarn tvunget til sex foran hundre voksne
47. [29.06.2008] Svenske straffes for oppkonstruert overgrep
48. [10.07.2008] Nekrofili – et seksuelt overgrep mot liket?
49. [17.07.2008] Verdens beste pappa pedofil?
50. [09.08.2008] Hvorfor den seksuelle lavalder bør senkes
51. [11.08.2008] Doug Stanhope om barneporno og pedofili
52. [12.08.2008] Idiotisk rød chatte-knapp varsler politiet
53. [03.09.2008] Storberget med mer barneporno-svada
54. [04.09.2008] Patrick Kelly – Uskyldig dømt?
55. [05.09.2008] Den Røde Knappen
56. [09.09.2008] Vi elsker å hate Krzysztof og Fritzl
57. [18.09.2008] Nakenprat offer for diffust lovverk
58. [18.09.2008] Barneporno og overgrep
59. [23.09.2008] Tatt for hva?
60. [27.09.2008]  Sex-psykolog advarer foreldrene
61. [18.10.2008] Muslimske terrorister knyttes til barneporno
62. [22.10.2008] Melkepupp er barneporno
63. [29.10.2008] Når lovverket rammer feil
64. [12.11.2008] Heller død enn seksuelt tilfredsstilt
65. [20.11.2008] Aschberg sikter på pedofile – men bommer stygt
66. [28.11.2008]  Verden går av hengslene
67. [07.12.2008] Virgin Killer
68. [08.12.2008] Simpsons barneporno
69. [15.12.2008] Også DU kan være pedofil!
70. [15.12.2008]  Hvileløs jakt etter det riktige straffenivået
71. [20.12.2008] Hvorfor lyver Kripos og Telenor?
72. [19.12.2008] Sexpress mot unge på nettet
73. [27.12.2008] Tullete nettvettregler for barn
74. [02.01.2009] Justismord overfor barnepornosiktet skiensmann
75. [25.01.2009]   Religionstime med barneporno 
76. [01.02.2009] Et selvportrett hos deg, barneporno hos meg
77. [07.02.2009] Internettovergrep er kun statistisk støy
78. [08.02.2009] Når ungdommelig kåthet blir seksuelle overgrep
79. [20.02.2009] Når ungdommers kjærlighet blir kriminalisert
80. [23.02.2009] Dømt for barneporno – aktørene var voksne
81. [27.03.2009] Tok nakenbilder av seg selv – siktet for barneporno
82. [27.04.2009] Pedophilia and sexuality
83. [07.05.2009] Enda en absurd konsekvens av en absurd definisjon av barneporno
84. [14.05.2009] Heller vold enn sex?
85. [01.05.2009] Mer vås fra Kripos om Den Røde Knappen
86. [19.05.2009] Crazy Myka Fox – Social Tip #78 – SEXUAL MOLESTATION
87. [14.06.2009] Ulovlig jakt på enhjørninger
88. [19.06.2009] Medietilsynet pisser på overgrepsofre
89. [21.06.2009] Barneporno eldes som en god rødvin
90. [30.06.2009]  Judith Levine – Kids, Sex & the State
91. [10.07.2009] Den Røde Knappen – fortsatt uten målbar effekt
92. [25.07.2009] Hvorfor Megan’s Law ikke er noen god ide
93. [01.08.2009] Frivillig sex er ikke voldtekt
94. [12.09.2009] Problemet med å ha en A-cup-fetish
95. [13.09.2009] Uheldig tosk
96. [18.09.2009] Vås om barneporno og pedofile fra FN
97. [03.04.2010] Sveriges voldtektstall under lupen – ikke så ille likevel?
98. [10.04.2010] Håpløst EU-utspill om seksuelt misbruk av barn
99. [15.04.2010] Barneporno er ikke hva det en gang var
100. [21.04.2010] Den Røde Knappens effekt betydelig overdrevet
101. [21.05.2010] Ettersøkt pedofil knyttes til døde barn -ish
102. [29.05.2010] Pedofili-søppel fra Dagbladet og VG
103. [29.06.2010] Sexjakt på Internett
104. [30.09.2010] Bare 1,7% av domener på skandinaviske sensurlister inneholder barneporno
105. [26.02.2011] Penn & Teller’s Bullshit – Teen Sex
106. [25.03.2011] Noen tanker om ansvarliggjøring og seksuell lavalder
107. [03.05.2011] Når voksne kvinner blir barn
108. [03.06.2011] Fører nettporno til flere overgrep?
109. [23.06.2011]  Jeg vil ha min apesex i fred!
110. [18.05.2012] Seksuelle overgrep mot en blyantstrek
111. [15.06.2012] Svenske frikjent for «manga-barneporno»
112. [18.10.2012] Vitenskapsblogger advarer nå foreldre…
113. [16.01.2013] Vanskelig nyansering rundt pedofili
114.  [9.10.2013]  Sitat-manipulering om voldtekt
115. [27.05.2014] Noen tanker om seksuell lavalder