Garden of Serendipity

“Truth is not only violated by falsehood; it may be equally outraged by silence” – Henri Frederic Amie

Jakten på sannhet i sofistenes verden

plague

Pestmaske fra 1300 tallet.

 

I antikkens Hellas ca. 500 f.kr. var det en gruppe menn som reiste rundt og ville opplyse folket i grener som samfunnsspørsmål, moral og ikke minst naturvitenskap. Gresk  filosofi og viten var på den tiden preget av filosofer som hadde et teologisk aspekt til sin lære, noe som de nye folkeopplyserne ville forandre da de så verden fra et naturvitenskapelig synspunkt hvor forståelsen utelukkende kom fra sanseinntrykk.

Filosofi sto høyt i kurs i antikkens Hellas, men de nye læremenn var pedagoger og ikke filosofer. De spesialiserte seg i retorikk – hvordan argumentere, og da gjerne med et mål om å få elevene til å bruke den kunnskapen for å skaffe seg viktige posisjoner i samfunnet.

De oppnådde raskt en popularitet og da særlig i Athen hvor den rike overklassen bodde, men det skulle ikke vare lenge før det snudde seg.

De nye folkeopplyserne ble kjent for å ha et heller suspekt forhold til sannheten og Platon var den som avslørte de for hva de var – personer som ikke ga sann kunnskap, men kun en mening om noe.

Retorikken de lærte bort brukte de med motsatt fortegn, og som Platon skrev var de mestere på «motsigende argumentasjon som nedstammet fra en falsk  og hovmodig væremåte.»  Han beskrev de som samfunnsoppløsende uten moralsk integritet, og at de gjennom spissfindigheter og logiske feilslutninger forsøkte å villede andre.

De nye læremenn ble kalt sofister, og må ikke forveksles med hva de tidlige sofister var – noen som lærte bort ekte kunnskap.

dag er sofisme et uttrykk for falske argumenter som er ment å villede. Sofist er en person som resonnerer med smarte men villedende argumenter og tankefeil.

 

Søken etter sannhet 

Zdzisław-Beksiński-night-creeper

 

Å bli fortalt motivet for en handling, la oss si en hetsekampanje – hvor ligger det på en skala fra en til tre i et søk etter sannhet?

En gammel læremetode fra middelalderen som kalles trivium kan hjelpe oss her. Det er et enkelt system som i en 3 stegs rekkefølge kan vise veien til et sannhetsgrunnlag, og hvis man følger dette prinsippet vil avsporinger og feil kunne lukes ut på veien. Ordet kommer fra latin og betyr «de tre måtene», eller «de tre veiene» som danner grunnlaget for en utdanning i de frie kunstene. Systemet er i utstrakt bruk hos frimurere.

Det finnes i dag flere skoler som baserer seg på trivium, hvor barna gjennom et pensum som er mer sympatisk til deres evner i forhold til alder blir lært en tankemåte som gjør så de blir selvstendige tenkere som kan løse oppgaver selv, istedenfor å bli fortalt «hvorfor» .

Nettisiden Trivium Education er et av mange steder man kan få innblikk i metoden som går over 3 trinn i denne rekkefølgen:

 

1:Grammatikk, gir svar på spørsmål om hvem, hva,hvor, og når i en problemstilling.

Dette er den innledende selvbevissthets teknikk som brukes for å riktig kunne organisere en mengde av kunnskap fra rå, faktiske data i den hensikt å få forståelse (gjennom logikk) og dermed også organisere det enkelte menneskets sinn. Det er grunnlaget som alle andre «metoder for organisering og orden» er bygget.


2:Logikk besvarer «hvorfor».

«Arbeidet med logikk er bevis. Bevis består av å etablere sannheten og gyldigheten av et konsept eller forslag  i korrespondanse med objektiv, faktabasert virkelighet ved å følge en konsekvent kjede av tanker fra et høyere nivå tilbake til grunnen, primær konsepter eller aksiomer. Det er et middel for å holde oss i kontakt og  jordet til den objektive virkeligheten i vår søken etter gyldig kunnskap og forståelse.»

«Logiske tankefeil (vanlige typer feil i resonnement):
Tankefeil er brutt ned i to kategorier: formelle og uformelle. Formelle tankefeil er strengt basert på den logiske dannelsen av et argument (deduktiv). Uformelle tankefeil, som er de mest anerkjente og enkleste å lære, benytter det ikke-logiske innholdet i et argument (induktiv); de er falske for epistemologiske, dialektiske eller pragmatiske grunner, og faller vanligvis under tre kategorier: relevans, formodning, og tvetydighet.»


3:Retorikk gir 
svar på hvordan” formidle kunnskapen.

«Systematisk kunnskap og forståelse – utforske og finne riktig valg av metoder for å overbevisende kunne uttrykke konklusjonene fra grammatikk og logikk på skriftlig og / eller muntlig argumentasjon (veltalenhet)

Så hvis vi tar «Svertekampanje mot Human Etisk Forbund» som et eksempel, vil vi da kunne lese at det er en kampanje mot forbundet og deres mest profilerte skribent, Gunnar Tjomlid. Grunnen til det er i følge HEF at de av oss som har skrevet kritikk av Tjomlids 113 bloggposter som omhandler pedofili og aspekter rundt det, hverken eier skrupler eller samvittighet og har et helt annet motiv enn å få sannheten frem.

Kristian A Bjørkelo oppsummerer i HEFs nettavis Fri Tanke fint hva pressesjef i HEF, Jens Brun Pedersen og andre innen forbundet hevder: «Denne kampanjen er planlagd, og kjem som ein respons på kritikk. Bakmennene (og kvinnene) er tomme for argument, og må ty til sjikane og løgn.»

Den teorien spredte seg da til andre slik som redaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum som forlot sitt første standpunkt om å gå på sak og heller fant det for godt å skrive: «De grove anklagene er basert på 3. parts selektive gjengivelse av hva Tjomlid skrev for syv-åtte år siden.Anklagene er brukt for å ramme Gunnar Tjomlid i en annen debatt – nemlig hans skepsis til udokumentert, alternativ medisin.»

Hvis vi gjør som Stavrum og ignorerer de 42 bloggpostene om temaet som er mindre enn 7 -8 år gamle, slik som denne fra i fjor høst  –  har så Stavrum, HEF og resten av den gjengen rett?

 

Zdzislaw Beksinski artAlle så starter de med et motiv, og det vil da i følge trivium (og all annen type sannhetssøking) være et «hvorfor», da det er spørsmålet som presser seg frem: «hvorfor svertekampanje?»

I søken etter sannhet så er spørsmålene «hvem, hva, hvor og når»,  her da blitt ignorert.

Stiller vi derimot spørsmålene i rett rekkefølge om denne såkalte «svertekampanjen»  ville det ha blitt:

Hvem omhandler den, hva gjelder det, hvor skjer denne saken og når skjedde det.

Da ville man finne ut at «hvem»  utgjør meg, Trude Helen HoleRolf Erik Hanssen, Gunnar Tjomlid, HEF som profilerer Tjomlids blogg og samtidig kjøper nett-tjenester fra hans selskap Thin, samt Nettavisen som publiserer Tjomlids blogg.

«Hva» blir blir til 8 bloggposter jeg har skrevet som er kritisk til mye av hva Tjomlid skriver om pedofili, at HEF så kraftig hyper opp en blogg med et så stort innhold av hva jeg beskriver som aktivisme for pedofiles rettigheter og ikke minst at den er overgrepsfremmende. I tillegg en artikkel fra Hole og en fra Hanssen – samt 113 bloggposter fra Tjomlid. «Hva» er og en undersøkelse av hva som er innholdet i disse bloggpostene.

«Hvor» er igjen de samme bloggpostene ute på nettet.

«Når» er 113 bloggartikler skrevet av Tjomlid i perioden 09.07.2006 frem til 19.10.2013 – kritisert  i  andre blogger i peridoden 20.11.2012 – 5.1.2014. 

Nå har vi systematisk lagd et bilde av hva som har skjedd, og gjennom spørsmålet «hva» har vi funnet ut begge sider av en sak så vi sammen med svarene fra de andre spørsmålene er bedre rustet til å ta fatt på «hvorfor» som vil luke ut logiske motsetninger.

Starter man derimot en forklaring med et «hvorfor» kan hva som helst hevdes, da de grunnleggende spørsmål på veien til sannhet har blitt hoppet over. Dette er elementært – rart å måtte skrive, men vi lever i en verden som er full av ofre fra sofistenes falske retorikk.

 

Logikk 

Picassos maleri Guernica ble kjent som et anti-krigs symbol som viste den logiske feilslutningen krig ofte er, et enten eller argument. Kun en side, ett perspektiv er vist i maleriet.

Picassos maleri Guernica ble kjent som et anti-krigs symbol som viste den logiske feilslutningen krig ofte er, et enten eller argument. Kun en side, ett perspektiv er vist i maleriet.

Når vi har en grunnmur av basiskunnskap slik som de foregående spørsmål og svar har gitt oss, kan vi da se på argumentasjonen som utføres og danne en tankerekke som er ikke-motsigende. I det arbeidet er det greit å kunne avsløre de mest kjente tankefeilene/fellene som settes opp for oss.

For eksempel er det populært blant sofistene å kalle de som er kritisk til Tjomlids bloggposter om dette for «pedosvertere», og enkelte går så langt at de kaller kritikerne for pedofobe..

«Pedosverter» er et ad hominem –  personen som fremsetter et argument blir angrepet i stedet for å tilbakevise selve argumentet. Målet med det kan blant annet være å lage et inntrykk av at den som er angrepet er på defensiven, men kanskje mest brukt er det som en avsporing hvor den som blir utsatt for det må forsvare seg isteden for å holde seg til sak.  En retorisk avsporing er og kjent som tankefeilen «rød sild».

Så har man retorikk som «Hele medienorge var enig, så det er en svertekampanje»:

«Also known as: appeal to accepted belief, groupthink, appeal to widespread belief, appeal to the masses, appeal to belief, appeal to the majority, argument by consensus, consensus fallacy, authority of the many, bandwagon fallacy, argumentum ad numerum, appeal to the number, argumentum consensus gentium, appeal to the mob, appeal to the gallery, mob appeal, social conformance, value of community.»

Denne type retorikk kan gå under flere logiske tankefeil/feller, «de fleste mener dette så ergo er det sant», er  det retoriske forsøket, og det appellerer til late folk som ikke gidder å sjekke fakta selv:

«Påstanden om at de fleste eller mange mennesker generelt eller en bestemt gruppe aksepterer en tro som sann er presentert som bevis for påstanden. Akseptere en annen persons tro, eller mange menneskers tro, uten å kreve bevis på hvorfor den andre personen godtar troen, er lat tenkning og en farlig vei å akseptere informasjon.»

I dette tilfellet vil det også være argumentasjon ut fra et ensidig datagrunnlag, da hele medienorge her betyr at så godt som alle artiklene til forsvar for Tjomlid var skrevet av folk som var tilknyttet Skepsis/HEF sekten, eller Tjomlid selv. (Det kom i januar ut over 30 artikler til forsvar for Tjomlid, kun en kan sies å være uavhengig selv om den og hadde identisk retorikk som de andre)

Å pøse ut en slik mengde artikler hvor alle gjentar det samme argumentet er og en tankefelle som kan legges ut. «X er sant. X er sant. X er sant. X er sant. X er sant…..osv.» 

«Skeptiker» blogger som blant annet Tøvsugeren som er Tor J. Næss sitt verk, har spesialisert seg på tankefeilen Stråmann – overdrive en motstanders meninger så de høres helt ille ut:  «Etter hvert ble bloggpostene såpass dristige at de hentydet at også Tjomlid måtte være pedofil. I tillegg kastes det ut beskyldinger om at Human-Etisk Forbund og foreningen Skepsis støtter pedofili, ja sågar er et reir av pedofile humanistskeptikere.» eller denne fra samme person: «Fallet glemmer å nevne at han brukte en rekke bloggposter til å påstå at at Gunnar Tjomlid var Pedofil og at Human-Etisk Forbund en pedofil sekt.»

Det finnes godt over 200 argumetasjonsfeil av denne typen og lærer vi oss å bli observant på kanskje 20-30 av de, vil det hjelpe for å få en klar tankerekke uten motsigelser – man vil og oppdage hvem som formidler sannhet og hvem sofistene er.

Når vi har kommet oss gjennom hva som kan være argumentasjonsfeil og logiske motsetninger, har det dannet seg en solid grunnmur av sannhet som kan uttrykkes gjennom retorikk i form av eventuelt tale eller skrift – og retorikk er det tredje steget i trivium.

Så kan man da spørre seg. Å starte med et motiv eller en «hvorfor» slik som de herunder omtalte har gjort, hvordan kan de vite mitt og andres motiv?

Det kan gjøre hvis de finner en «hva», altså et sted hvor for eksempel jeg har skrevet noe i denne stilen «Vet dere hva, han Tjomlid er helt umulig å debunke, og jeg er så lei av hans skriverier om vaksiner og alternativ medisin så jeg skal sverte han, og jeg skal ta med meg HEF i samme slengen og sverte de som om de er pedofili-aktivister.».

Men slike utsagn finnes ikke, like lite som det finnes noe sted hvor jeg skriver at Tjomlid er pedofil eller at HEF er en pedofil sekt.

Mine motiver vet de fint lite om.

Men fint lite betyr at de vet litt, noe som gjør saken enda verre for disse personene som ligger så  langt unna en sannhet som de mulig kan.

Når man vet lite eller ingenting om en persons motiver, men fortsatt hevder et sykt motiv er det kun slarv og æreskrenkelser som bedrives, og det har som kjent ingenting med sannhet eller kunnskap å gjøre.

 

Bilder:
www.etsy.com
www.reddit.com
http://www.karamaddox.blogspot.co.uk

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: