Garden of Serendipity

“Truth is not only violated by falsehood; it may be equally outraged by silence” – Henri Frederic Amie

Ytringsfrihet og handlingsfrihet

I går kom det jeg kaller en skikkelig booster. I en artikkel fra Trude Helén Holes blogg som blir publisert av Nettavisen, kom den mest ærlige og intuitive artikkel jeg har lest på lenge. Den var relatert til min siste artikkel jeg skrev om Gunnar Tjomlids 112 bloggposter som omhandler pedofili og aspekter rundt det.

Hva jeg har forsøkt når jeg setter søkelys på det er å se hva som er essensen i det han skriver, hva som ligger der mellom alle ordene. Hvordan vil hans tanker forandre vårt samfunn, og så sette spørsmålstegn ved det. Temaet er totalt opprørende og jeg forsøker etter beste evne å vise det er en annen virkelighet her en hva vi får servert av Tjomlid.

I dag har Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum og kommet med en artikkel om saken.

Jeg må ærlig si det var en behaglig opplevelse å lese Stavrums innlegg i debatten. Han maner til ro og å ta debatten på sak. Det er akkurat hva jeg har håpet på fra dag 1, men som hittill har vært umulig. Og, jeg er så enig med han hva han sier om ytringsfrihet.

Her må ytringsfriheten settes i høysetet selv om vi ikke liker motpartens tanker. Jeg skulle jo gjerne ønske Tjomlid så at mye av hva han har skrevet om dette er feil og fjernet det, men hvis han ikke mener det så kjemper jeg for hans rett til å si sine meninger.

På den annen side. Som redaktør for Nettavisen har Stavrum en handlingsfrihet til å velge hva som skal publiseres.

Stavrum viser at han har tenkt på temaet og kommer med fine tanker om hva som egentlig er diskusjonen her. Han er reflektert, skaper et debattklima som er savnet og jeg håper han kan sette en standard for fremtiden når det gjelder hvordan mennesker forholder seg til hverandre i vansklige debatter.  Takk Gunnar Stavrum. Men aller mest takk til blogger Trude Helén Hole, som var tøff nok til å la debatten gå ut i det åpne landskap hvor den nå er.

Redigering 4.2.2014: Gunnar Stavrum greide ikke lenge  å gjøre det han skriver så pent om – holde seg til sak. Han kom senere med en artikkel hvor han heller fant det for godt å omfavne en konspirasjonsteori av den stygge sorten. 

Nå har da Tjomlid kommet med 2 motsvar til mine artikler, så resten av denne artikkelen blir et motsvar til de.


Den første starter med forsøk på karakterdrap av enkelte som kritiserer han ,men alt av den sort blir her ignorert da jeg er interessert i sakens kjerne.

«Fallet fortsetter i sin bloggpost å kritisere meg for å innta et prinsipielt standpunkt om at tegnet barneporno ikke bør være ulovlig», skriver Tjomlid, og viser til et utdrag fra bloggen min hvor jeg henviser til blant annet disse ordene fra han:

La meg til slutt presisere at jeg også synes det kan være motbydelig med tegnet barneporno. Jeg har selv sett slik manga (altså tegninger) som involverer (fiktive) barn, og jeg synes det er ekkelt og frastøtende, og kan ikke forstå at noen oppsøker slikt materiale. Men,rent prinsipielt mener jeg at det ikke må forbys,så lenge det ikke finnes noen direkte ofre, og vi tross alt bør ha bedre argumenter enn noen,hypotetiske og ekstremt indirekte og udokumenterte skadevirkninger,for å sette til side ytringsfriheten.

«Her har han altså ikke noe å kritisere. Han har ingen motargumenter. Han vil bare trekke det frem i håp om at noen skal synes det er motbydelig.» skriver Tjomlid så.

Kan Tjomlid bestemme seg, har jeg kritisert eller har jeg ikke?

Det er og unødvendig for meg å kommentere alt jeg viser til fra bloggen hans, folk ser det og gjør opp sin egen mening.

Hvem tjener forresten  på Tjomlids prinsippielle synspunkt – hvem er dette aktivisme for?

Tjomlids billige retorikk er at siden det ikke er noen direkte offer, vel da er alt greit.

Dr Elena Martellozzo, førstelektor i kriminologi ved Middlesex Universitet, viser i Huffington Post hva hun mener om denne problemstillingen. Tjomlid ønsker dataanimerte bilder eller filmer av seksuelt misbruk av barn tillatt, som er nettopp det Martellozzo her gir sitt synspunkt på. Støtter hun Tjomlid og de to nederlandske forskerene som foreslår at det burde være tillatt?

«Jeg støtter definitivt ikke deres syn i det hele tatt. Et uanstendig bilde av et barn er bare et bilde av en voldtekt i fremgang. Og de ser så ekte ut , at det er vanskelig å se forskjell mellom ekte og et datagenerert bilde.

«Jeg er overrasket over at intelligente mennesker har tenkt på dette. Det er en krenkelse av et barns sikkerhet.

«Vise usømmelige bilder av barn i noen sim helst form kan øke etterspørselen.

«Så det kan ha motsatt effekt. Vi mister øyet på handlingen. Vi har lært gjennom erfaring at noen ganger kan uanstendige bilder utløse en økning i behovet for å ville mer. Det kalles syklus av misbruk. Det kan utløse et enda sterkere ønske om å ønske å ha sex med et barn. Hvis vi legaliserer disse bildene så normaliserer vi hele prosessen.»

Her et datanaimert bilde av Morgan Freeman.

Tjomlids bloggpost fortsetter – nå om en svenske han hevder har blitt frikjent, og dermed er hans argument korrekt mener han: «Få uker etter at jeg skrev bloggposten,dømte svensk høyesterett ioversetterens favør, og konkluderte med at han ikke kunne dømmes for besittelse av barneporno når dette omhandlet tegninger. Legg merke til at Dag Fallet aldri nevner dette.»

Man kan ikke nevne alt som er i Tjomlids bloggposter på en gang da det ville medføre at bloggposter blir milelange, men han kan godt få et svar her.

Denne svensken ble frikjent fordi bildene ikke var realistiske “Men det rör sig om fantasifigurer som inte kan misstas för verkligabarn”., sier Sveriges domstol, noe man godt kan diskutere om det var en rett eller gal avgjørelse.

Det er ikke korrekt når Tjomlid påstår at de frikjente han siden det omhandlet tegninger: «En av de 39 bilderna omfattas dock enligt Högsta domstolen av straffbestämmelsen om innehav av barnpornografi. Den bedöms verklighetstrogen. Innehavet av denna enda bild anses dock försvarligt, och den tilltalade frikänns därför även i den delen.»

Og der har vi kjernen. Tjomlid setter ikke noe skille der slik svensk høyesterett gjorde. Vi husker og 10 år gamle «Sweetie», den dataanimerte jenta som i løpet av kort tid lurte tusenvis av pedofile som ville ha sex med henne. Så realistisk er det i dag, og uansett – hvem sine «rettigheter» er det her vi skal ivareta?

Nå har dramaet bygd seg opp ganske så bra i Tjomlids bloggpost, og han skriver dramatisk: «Men så kommer Fallets kanskje største overtramp »

Det var fra et sted hvor jeg utelot siste setning mellom to avsnitt, da jeg så den som en irrelevant avsporing  og den er kun synsing som distraherer fokuset vekk fra de ekstreme ordene rett før, nemlig at han vil ha bilder og filmer av seksuelt misbrukte barn tillatt for privat besittelse.

Men jeg ser hvordan det kan bli tolket, så det er feil fra min side som er korrigert med en beskjed om det på slutten av bloggposten.

«Forby produksjon av barneporno *. Forby salg og distribusjon av barneporno. Begge disse forbudene bidrar til å begrense produksjon og spredning av barneporno, og gir dermed en beskyttelse av ofre og potensielle ofre. Men ikke forby personlig bruk av barneporno. Det skaper bare lidelser og hjelper absolutt ingen.Tvert i mot bidrar det nesten garantert til at det blir vanskeligere å spore opp bakmenn og ta de som faktisk skader barna”

Ser man på setningen jeg utelot, «Tvert i mot bidrar det nesten garantert til at det blir vanskeligere å spore opp bakmenn og ta de som faktisk skader barna” i forhold til ECPAT sitt syn (side 24), vil man finne to motstridende syn.

Så kommer han med noe han er helt totalt ute å sykle med:

«Fallet reagerer også på at jeg nyanserer definisjonen av barneporno, og skiller mellom bilder som viser overgrep mot småbarn, ogvoksenporno hvor 20 år gamle skuespillere kler seg ut som tenåringer eller webcambilder jenter tar av seg selv og legger ut på Nakenprat.com eller Deiligst.no»

Neida, det reagerer jeg ikke på, det er jeg helt enig i og Tjomlid har kun lagd sin egen virkelighet her.

Jeg la ut det referatet han snakker om så vi alle kunne se hva slags type bilder og filmer av seksuelt misbrukte barn han vil det skal være tillatt for pedofile å besitte (sjekk min, og så hans bloggpost), og som du ser så vil han ha all type slike bilder og filmer tillatt.

Se bare hvor lett og luftig han gjør det ved å kalle det en «seksualiserte fremstilling», «barnepornoen» han vil ha tillatt for privat bruk:

* Jeg sikter her til faktisk barnepornografi slik folk flest tolker ordet, altså seksualisert fremstilling av barn under den seksuelle lavalder. Ikke den diffuse og ulogiske juridiske definisjonen hvor selv en jente på 20 som frivillig poserer naken på et bilde kan kalles barneporno hvis hun bare ser ung nok ut.)

Husk Thea som vi leste om. Den 6 år gamle jenta som ble voldtatt mens hun var så så neddopa på kokain hun til slutt døde av det under innspillingen av en ny film. Bildene og filmene av henne er i omløp på nett og svært ettertraktet av pedofile sier canadisk politi. Det er hva vi snakker om her, voldtatte, seksuelt misbrukte barn, da det er hva «barneporno» er.

Så kommer karakterdrap på de som deler mine bloggposter om dette:

«Hun viser til,Judith Reisman,som autoritet, noe også Dag Fallet gjør gjentatte ganger i sin blogg. Men hvem er egentlig Reisman? Hun er knyttet til Leadership Council, en sterkt kristen konservativ organisasjon.»

Reisman er ikke tilknyttet The Leadership Council, og de er heller ingen kristen konservativ organisasjon.

Jeg har vært så heldig å korrespondere med visepresidenten deres, Joyanna L. Silberg, i en periode for å høre hennes synspunkter på hva jeg skrev, samt hva Tjomlid skrev.  The Leadership Council har og Stephanie J.Dallam som jobber for de. Dallam er kanskje verdens fremste forsker på Rind studien, og hennes forskjellige studier på seksuelt misbruk av barn har blitt brukt av blant annet Asbjørn Dyrendal i enkelte av hans artikler.

Så Tjomlid kan prøve å diskreditere kanskje verdens fremste organisasjon på vitenskapen rundt dette, da det passer han, men det er bare useriøst og vi kan se han faktisk ikke vet hva han snakker om her.

Men hva så med Judith Reisman? Vel, jeg brukte henne som dokumentasjon om Alfred Kinsey, da hun er ansett som verdens fremste ekspert på hans «studier». The Lancet sa følgende om hennes arbeide i den forbindelse:

«In Kinsey, Sex and Fraud, Dr. Judith A. Reisman and her colleagues demolish the foundations of the two reports … Kinsey et al …questioned an unrepresentative proportion of prison inmates and sexoffenders in a survey of «normal» sexual behavior. Presumably some at least of those offenders were also the sources of information onstimulation to orgasm in young children that can only have come frompedophiles–or so it must be hoped. Kinsey…. has left his former co-workers some explaining to do. The Lancet, (Vol. 337: March 2, 1991, p. 547).»

Reisman har jobbet mot seksuelt misbruk av barn i mange år av sitt liv, har vært vitenskapelig konsulent for 4 amerikanske regjeringers justisdepartement, undervisningsdepartement og departement for helse og Human Services.

Hun har og tatt seg tid til å følge en del av denne saken, sett mange av Tjomlids bloggposter oversatt, og var en hjelpsom veileder når jeg ba om hennes vurdering av hva jeg skrev. Tjomlid kan karakterdrepe henne så mye han vil – selv så har jeg har opplevd henne som en varm person med en enorm kunnskap på akkurat dette feltet.

Så skriver Tjomlid litt om Susan Clancy han er så glad i, og selvfølgelig, hun er jo damen bak en av hans mest anbefalte bøker. Den hvor det hevdes at 95% av alle barn bare fnyser lett av å bli seksuelt misbrukt av en voksen. Det er ofte fort glemt fra barna sin side, og mange ganger nyter de det, sier hun i boken Tjomlid anbefaler og argumenterer ut fra.

Tjomlid skriver så han aldri har linket til internasjonale pedofile nettsteder, noe som vel kan diskuteres.

Dette har han jo innrømmet for lenge siden, men jeg kan fort vise til noen eksempler. IPCE, stedet som Halvorsen i Tidskrift for den norske legeforening beskriver som en av de mest kjente pedofili publikasjoner, linker Tjomlid til for eksempel her:

ipce 1

og her:

ipce2

eller her, bare for å ta noen eksempler:

ipce3

Den første bloggposten hans avsluttes med disse ordene:

«I en blogg hvor jeg skriver gang på gang at overgrep mot barn skal straffes, at sex med noen som ikke kan gi sitt samtykke skal straffes, at sex med barn aldri er greit, og at vi må effektivisere kampen mot produksjon og omsetning av overgrepsmateriale av barn, så trekker han ut at budskapet mitt er «pedofili aktivisme». Hvordan er det mulig?»

Det fikk meg til å tenke på disse ordene fra hans bloggpost «Hvorfor den seksuelle lavalder bør senkes», hvor han tydligvis mener at et barn kan samtykke:

«Det skremmer meg også å tenke på den skade samfunnet påfører et barn som av egen fri vilje har valgt å følge sine følelser for en eldre part ved at vi kobler inn psykologer, politi, skole, media og domstol i en høyst personlig seksuell eksperimentering»

Samme bloggpost har argumentasjon for 12 års seksuell lavalder «slik som Nederland har«, noe som ikke er tilfellet da den er der er 16 som i Norge.

«I Nederland er den absolutte seksuelle lavalder 12 år. En jente eller gutt på 12-15 år kan altså ha sex med en eldre part om de selv ønsker dette. Samtidig er det slik at man kan straffes for å ha sex med et barn under 16 år hvis barnet eller foreldrene mener den eldre part har utnyttet barnet på noe vis. Rollene er altså snudd på hodet. I motsetning til Norge, hvor man blir automatisk straffet selv omsexakten var frivillig og utelukkende positiv for den yngre part, så må man i Nederland først bevise at den seksuelle handling faktisk var skadelig for den yngre part. Dette synes jeg er viktig for å ivareta barns rett til å bestemme over egen kropp i en så viktig og kritisk fase av utviklingen sin, og for å ikke kunstig farliggjøre noe som egentlig skal oppleves som fint og naturlig.

Han synes det er fint at i hans fiktive nederlandske system så må det bevises at det var skadelig for barnet. Hva er konsekvensene her tro…..

Bloggpost 2 fra Tjomlid

Bloggpost nummer to fra i går kommer raskt i gang med med at han er lite fornøyd med denne setningen fra meg: «Nettavisensblogg Saksynt støtter pedofiles kamp for å besitte bilder og filmer av seksuelt misbrukte barn».

Vel, det er et faktum, se bare her:

«Men ikke forby personlig bruk av barneporno.,Det skaper bare lidelser og hjelper absolutt ingen.Tvert i mot bidrar det nesten garantert til at det blir vanskeligere å spore opp bakmenn og ta de som faktisk skader barna.,,

Når lovverket gjør mer skade enn godt, men opprettholdes,kun,fordi vi ønsker å vise en kollektiv fordømmelse av konseptet barneporno, så blir resultatet meningsløs overvåking,tankekontroll og en statsautorisert moralsk fundamentert hevnaksjon mot enkeltindivid,som ikke har gjort skade på noe eller noen. Det er en,barbarisk,og ineffektiv,krigføring,mot,vanlige,borgere som vi snart må innse er tullete og farlig.

Dette er pedofili aktivisme, han kaller de vanlige borgere mens de faktisk er det motsatte, og  Tjomlid skriver det er en barbarisk krigføring mot de å ikke la de få sitte der i fred med bilder og filmer, av seksuelt misbrukte barn.

Nå går han så over til å diskutere hva slags bilder og filmer av seksuelt misbrukte barn som skal være tillatt, hvor han viser til hva jeg skrev om saken:

«Gunnar Tjomlid som skriver bloggen Nettavisen publiserer, har en helt annen vinkling enn folk flest på problematikken rundt bilder og filmer av seksuelt misbrukte barn. Han mener at den type materiale bør være tillatt å besitte. Slik som bilder og filmer av 6 år gamle Thea som døde av en overdose kokain, mens hun ble voldtatt.»

Da skriver Tjomlid:

Nei, dette er vås. Jeg har aldri argumentert for at denne type materiale skal være lovlig for noen å besitte isolert sett. Jeg har derimot sagt at i valget mellom å rette ressursene mot de som produserer, distribuerer og kjøper barneporno, og å prøve å ta alle som også besitter barneporno, så burde man kanskje ikke forby besittelse av barneporno fordi definisjonen av barneporno er så vid at det vil skade mange uskyldige individer.

Ok, vi har sett ordene hans nok ganger nå, og spørsmålet blir igjen: Hvor går grensene her? De fleste mennesker vil tro at hvis noen sier « ikke forby barneporno for privat bruk» så betyr det da å tillate filmer og bilder hvor barn blir seksuelt misbrukt av voksne. Hva er da grunnen til å ikke ta med filmer hvor Thea ble voldtatt, er det noen forskjell, hvor vil Tjomlid sette grensen?

Så klager han på at jeg viser til at det er en stor mengde forskning som peker på sammenheng mellom overgrep og se på film/bilder av seksuelt misbrukte barn. Det presterer altså Tjomlid – personen som aldri har vist til noe forskning som viser skadeomfang. Denne forskningen som jeg viser til må og frem i lyset, selv om Tjomlid ikke liker det.

Hans ord i saken er jo for eksempel: «Dette støttes også opp av forskning som ikke finner noen sammenheng mellom besittelse av (barne)porno og seksuelle overgrep.“, mens jeg påpeker det er faktisk en drøss av forskning som tilsier det. Jeg har aldri hevdet dette er et absolutt sort hvitt- slik Tjomlid gjør, der han sier at forskning ikke finner noen sammenheng.

met bilder

Nå er det jo og en drøss andre aspekter her, så man kan ikke se denne saken på en reduksjonistisk måte. Et eksempel er dette:

«One study found that between 77 and 87 percent of convicted childsexual offenders used IIOC (bilder/filmer av seksuelt misbrukte barn) to stimulate themselves sexually, to lower the inhibitions of their childvictim, or to teach the child to replicate the activity in real-lifesexual situations

Tjomlid fortsetter, og her kan vi se hvordan han har kick på ordet sitatfusk for å diskreditere meg:

« Fallet fortsetter sitt sitatfusk: Nettavisens blogg mener pedofile gjennom ytringsfriheten har en rettighet til å besitte bilder og filmer av seksuelt misbrukte barn. Fra samme bloggpost kan vi og lese noe som går igjen i Tjomlidsbloggposter. Å kunne besitte bilder av barn som er seksuelt misbrukt handler om å ivareta de pedofiles ytringsfrihet:,

“Bør man ha rett til å oppbevare barneporno til personlig bruk? La meg først presisere at jeg ikke selv kan forstå at noen mennesker skulle ønske dette. Likevel er det nettopp dette ytringsfrihet og rettferdighet dreier seg om, nemlig å ivareta rettighetene til de som er annerledes enn deg selv, og som har meninger og syn som ofte kan bryte med alt man selv føler er riktig.”

Hadde han sitert videre fra,samme bloggpost,ville hans lesere kun se at jeg skriver:

Det bør helt klart være forbudt å produsere pornografisk materiale som involverer barn under den seksuelle lavalder[…]

Har Tjomlid plutselig fått sin egen definisjon på hva sitatfusk er. Må man gjengi hele bloggen hans for å unngå det stemplet? Hva Tjomlid trekker frem etterpå har ingenting med saken å gjøre. Det jeg fokuserte på er hvordan han mener at pedofile har en rettighet til å oppbevare bilder/filmer av seksuelt misbrukte barn.

Så påstår Tjomlid at jeg har skrevet at han synes det er er helt greit at barn misbrukes:

« Sett det opp mot Fallets fiktive kontekst hvor han maler emosjonelt med tragiske historier om barn som misbrukes, og hevder at,«Tjomlidsynes dette er helt greit». Det er så grovt og uredelig og stygt at det nesten ikke finnes ord.»

Dette er det reneste oppspinn fra Tjomlid, det står ikke noe slikt i min bloggpost. Hvor er hans dokumentasjon? Hvis jeg hadde skrevet noe så stygt hadde det vært skjermdumpa av han for lengst og lagt frem.

Nå går Tjomlid over til  COPINE-prosjektet, studien som han hevder viser det  er «300-350 barn som har blitt seksuelt misbrukt i forbindelse med barneporno de siste 15 år.»Her er hans bortforklaring fra den påstanden:

«I følge EU-prosjektet COPINE sin,studie,trakk jeg frem dette: Jo, at det finnes ca 300-350 barn som er blitt seksuelt misbrukt i forbindelse med barneporno i løpet av de siste 15 år. Dette var bildet COPINE-forskerne fant ved å studere noen titalls Usenet-grupper over tid (noen år tilbake). De fant i snitt to nye barn i slikt materiale hver måned. Fallet skriver følgende om min påstand:

Dette er er en ren forfalskning av hva han har lest.

Hvorfor? Jo, fordi han mener at tallet skal være 400 barn, ikke 300-350 som jeg skrev. Så Fallet bekrefter altså i bunn og grunn min påstand. Han understreker at jeg hadde rett selv om han prøver å si til leserne at jeg tok feil.

Dette er faktisk første gang han skriver at  dette er tall fra kun noen titalls USENET grupper. Det har han aldri nevnt før men vi kan nå satse på at han redigerer det inn der seg hør og bør, da det er den store forfalskningen jeg peker på.

Det  han vanligvis skriver i den forbindelse er, uten å nevne noe som helst mer , dette: «COPINE-prosjektet,estimerte tilbake i 2003 at tallet på misbrukte barn i forbindelse med barneporno var,300-350 i løpet av de siste 15 år, altså siden slutten av åttitallet. I snitt registrerte de,to ny barn hver måned, altså i underkant av 30 barn hvert år

Han har alltid gitt inntrykk av at dette var totalen av alle «misbrukte barn i forbindelse med barneporno«, helt til nå. Ja nå er det plutselig passende for han nå å nevne det var tall kun var et titalls USENET grupper.

Så kommer Tjomlid inn på det han kaller «reel barneporno», og han skriver:

Fallet går deretter over til å kritisere meg for å ville nyansere ulike typer «barneporno». Han viser da til en skala som brukes for å klassifisere alvorligheten i slikt materiale, og synes det er ille at jeg ikke synes at alt er like ille. På denne skalaen er klasse 1 definert som:
Screenshot 2014 01 05 17 18 47

Mens klasse 10 er:

Screenshot 2014 01 05 17 19 03

Jeg synes faktisk det er hensiktsmessig å skille mellom de to typer bilder. Ja, bilder i klasse 1 kan også «nytes» av pedofile, men så lenge ingen har tatt skade i «produksjonen» av materialet, skal vi heller ikke straffe noen for besittelse av det.

Jeg viste i min bloggpost hvorfor de har tatt med gruppe en:

«COPINE graderte bilder/filmer av seksuelt misbrukte barn , og grunnen til at gruppe 1 og 2 er der handler mye om at pedofile som benytter seg av slikt materiale oftest er samlere av bilder, og man må da se alle bilder de har av barn i samme kontekst da de alle benyttes til det samme. ,Ofte er disse bildene tatt med telelinser langt fra der hvor barnet er, kanskje en barnehage eller en badeplass, og de kan være mer farlig da de for pedofile sekualiserer situasjoner og miljøer hvor barn burde føle seg trygge. (Taylor et al. 2001)»

Men, hvorfor ignorerer plutselig Tjomlid gruppe to til seks på denne skalaen. Hans definisjon på «reel barneporno» er gruppe 7 -10, «En årsak til den store forskjellen kan være at COPINE-prosjektet fokuserte på det jeg vil kalle,reell barneporno», skriver han, og COPINE fokuserte på gruppe 7-10.

Han linker vidre til en kilde han hevder skriver det samme som han, noe som ikke stemmer da de tok selvfølgelig med den vesentlige detaljen at disse 300-350 barna er fra kun 60 USENET grupper, noe Tjomlid aldri har gjort – før nå.

Så kommer han til den notoriske Rind studien som tar bort overgreps aspektet – for hvordan kan det være et overgrep hvis barnet ikke ble skadet? Han trekker frem to artikler fra Tidskrift for den norske legeforening, hvor den ene er et svar til den Tjomlid klamrer seg til

Det finnes en studie som har replikert deler av Rind studien, og den tviholder Tjomlid på. Men det finnes en større mengde studier som slakter Rind totalt, Dallam et al. (2001), Whittenburg, JA; Tice PP; Baker G; Lemmey DE (2000), Tice, PP; Whittenburg JA, Baker G,Lemmey DE. (2000) , Spiegel, D. (2000), for å nevne noen.

Artikkelen til Tjomlid avsluttes med at han aviser  han  har noen skyld i at denne «informasjonen» fra han nå sprer seg på nettet, selv om nøyaktig de samme argumentene der blir brukt av andre. Han kaller pornobildene på siden han anbefalte den 19 år gamle jenta for nudistbilder, ja vel da har vi forskjellig synspunkt der og – heldigvis. Han ignorerer og han ga henne en artikkel fylt av løgner og feilinfo, samt en blogg som generelt sett er helt syk.

Slik var det.

NB: Dette temaet har vært utrolig spennende og  lærerikt  på mange plan, men nå overlater jeg det til andre. Det har til tider vært ekstremt tøft å skrive om, men jeg har aldri lært så mye interessant på så kort tid, og jeg bare håper jeg kan ha hjulpet noen.

Og Gunnar Tjomlid, du vet den «Jobber med datamaskiner» greia du skrev om i bloggpost 1 – det var bare en spøk bygd på denne omtalen av din bok i  Dagbladet noen dager før. 🙂

Advertisements

4 comments on “Ytringsfrihet og handlingsfrihet

  1. May -Harriet Seppola
    januar 7, 2014

    Jeg kjøpte Klssekampen på min bytur i dag og der kom jeg over tilsvar fra nestleder John Erling Håndstad med tisvar til Gunnar Tjomlid som mener at akupuntur ikke virker .
    I kronikken Placebokommunen i Klassekampen 13 desember kommer G. Tjomlid med feiaktige påstander som blandt annet diskrediterer og latterliggjør det enorme fagfeltet akupunktur utgjør.
    Tjomlids lettvinte og fordumsfulle omgang med akupunktur og fagets historie krever tilsvar .
    Tjomlid påstår at akupunktur ikke virker og støtter seg til studien Acupunture for Cronic Pain.. Individual Patient Data Mta- analysisfor the AkupuntureTrialistsCollabaration, Vickerset al ( 2012).
    Vi i akupunturforeningen vil tilbakevise påstanden med bakgrunn i samme studien.

    Analysen tar for seg 4 kroniske smertetilstander .
    I rygg og nakke, hode,skulder og ledd..
    29 randomiserte kontrollerte studier (RCT) ble analysert, der tilsammen 17922 pasienter fra USA og europeiske land deltok .
    Metodikken i analysen var ekte akupunktur versus narre – og ingen akupunktur .
    Analysen visor en signifikant forskjell på effekt på narre og ekte akupunktur ved kroniske smertelidelser .
    Konklusjonen er «: akupunktur virker på alle disse tilstandene .
    Tjomlid gir inntrykk av å støtte seg til evidensbasert forskning.
    Da bør han selv holde seg til spillereglene , og ikke tolke resultater og forskere etter eget forgodtbefinnende .
    Alle med forskningskompetanse innen kliniske studier der pasienter mottar narrebehandling , vet at bare det å berøre og stikke nåler uansett hvor på kroppen , vil skape en viss behandlingseffekt.
    En kjent problematikk også innnen forskning innen andre kliniske fagfelt som sykepleie og fysioterapi .
    Det vil vœre en grad av behandling innen narrebehandling ut over placebo-effekten .
    Forskjellen på effekten av ekte akupunktur versus placebo er derfor mye større enn forskjellen på narre- og ekte akupunktur .

    Tjomlid skriver selv på sin nettside at han er musiker, miusi9kklœrer og selvstendig ernœringsdrivende innen data.
    Han har studert EX.phil, litt astronomi og informatikk ved universitete i kun ett år .
    Kan Tjomlids manglende kompetanse innen forskning vœre grunnen til en slik feiltolkning og skivebom .

    Tjomlids påstander om akupunkturens historie og utbredelse vitner om minimal innsikt .
    Akupuntur har en dokumeterbar historie på over 2000 år og praktiseres på moderne sykehus side om side av vestlig medisin over hele Kina .
    Hver dag behandles hundretusener av pasienter .
    Formann Maos betydning for akupunktur med de begrunnelser Tjomlid kommer med , mangler historisk kontekst .

    Tjomlid argumenterer for evidensbasert forskning , men kommer selv med hypoteser som mangler bevisførsel .
    En åpen vitenskapelig holdning vil kreve at hypotesen akupuntur ikke virker forskes på i egne studier .
    Til slutt ett citat fra kronikken Den Nye Entydigheten fra Morgenbladet 5 oktober 2012 av Svenn Anders Noer Lie»: A fremstille det som om vitenskapen er den instansen som enkelt kan avgjøre hva som virker eller ikke , angir bare en uvitenskapelig holdning.

    John Erling Håndstad
    nestleder
    Akupunturforeningen
    post@akupunktorene.com

    • Vilde
      januar 15, 2014

      Jeg kan ikke så mye om kliniske studier, og dette forstår jeg ikke:

      «Det vil vœre en grad av behandling innen narrebehandling ut over placebo-effekten .Forskjellen på effekten av ekte akupunktur versus placebo er derfor mye større enn forskjellen på narre- og ekte akupunktur.»

      Altså, jeg forstår det slik at narre-akupunktur er tulle-akupunktur, og det at man bare prikker litt med nåler rundt på tilfeldige steder på kroppen skal ikke ha den samme effekten som ekte akupunktur. Effekten pasienter får av slik narre-akupunktur må vel da nettopp være placebo-effekt? At man tror at man mottar ekte akupunktur og derfor føler seg bedre?

      Hvordan kan det da være større forskjell på ekte akupunktur og placebo, enn på ekte akupunktur og narre-akupunktur.

  2. Eira
    mars 13, 2014

    Godt og ryddig skrevet blogg! Takk for alt arbeidet som har blitt lagt ned her. Viktig at dette kommer frem!

  3. Student
    august 10, 2014

    Tjomlids nivå er pinlig lavt. Skal denne broileren som skriver blogginnlegg på skolestilnivå liksom være i stand til å forstå regresjonsanalyser, konfidensintervall og P-verdier? Narr meg ikke til å le.

    Vi har et alvorlig problem her, med en ensidig presse som bruker hobbyskribenter alá Tjomlid som eksperter. Og han er ikke den eneste.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den januar 6, 2014 av i Samfunn med stikkord , , , .
%d bloggers like this: