Garden of Serendipity

“Truth is not only violated by falsehood; it may be equally outraged by silence” – Henri Frederic Amie

Sekulært angrep.Del 5

 

World Court,  World Parliament, Planetary Environmental Monitoring Agency,  science and technology can reconstruct human values and modify  behavior, urgent need for some form of population restraint,  multinational force to the world authority to maintain peace and security.

Slike ord finner vi når vi leser bøker som George Orwell’s dystopiske 1984, eller Aldous Huxley’s Brave new world som begge beskriver skremmende samfunnsmodeller  få vil ha.

Problemet er at ordene på begynnelse ikke fiksjon da de alle er tatt ut fra Paul Kurtz nye neo humanist manifest skrevet i 2010. Kurtz er som kjent gudfaren til sekulær humanismen, Council for secular humanism og hoved debunkings stasjonen til «skeptikere» CSICOP (CSI). Han er sjef for prometheus books, hovedansvarlig for humanist manifest 2 og 3, og  han var i flere år visepresident for den internasjonale paraply organisasjonen for de sekulære humanister, IHEU.

I 2010 trakk Kurtz seg fra sine roller han hadde innen alle disse forbund etter en periode med indre stridigheter innen organisasjonene (han er fortsatt sjef for prometheus books). Kurtz nye manifest har blitt møtt med kritikk fra ateister, «skeptikere» og andre sekulær humanister, men kanskje ikke av den grunn vi tror.

Selve erklæringen er signert av over 100 kjente navn innen sekulær humanismen, tryllekunstner James Randi er en av de. Neo-humanisme er et forsøk på å være mer inkluderende for samarbeid med religiøse i å løse verdens problemer. Samtidig kommer manifestet med kritikk av ny-ateismen som den ser som ekskluderende.

Og der er det kritikken har kommet. Den ateistiske bevegelse ser ikke med blide øyne på samarbeid med religiøse, eller kritikken av seg selv som går på deres aggressive stil. Men Kurtz vinner stadig mer aksept for hva han kaller neo humanisme.

Som ett lite sidesprang. Ordet neo humanisme er et ord som Kurtz har stjålet fra en indisk filosof, forfatter, komponist og språkforsker ved navn Prabhat Ranjan Sarkar.

Sarkar var grunnlegger av Ananda Marga(lykksalighetens vei), en sosiospirituell bevegelse som baserer seg på blant annet yoga, meditasjon og vegetarisme. I 1986 kom Sarkar ut med ordet neo-humanisme som en betegnelse på en en holistisk levemåte fylt av meditasjon, yoga og indre søken for å oppnå det det han beskriver som universell kjærlighet. Hans egen definisjon er som følger:

«According to Neohumanism, the final and supreme goal is to make one’s individual existential nucleus coincide with the Cosmic Existential Nucleus. As a result, the unit being’s entire existential order becomes one with the Controlling Nucleus of the existential order of the Supreme Entity of the cosmological order, and that will be the highest expression of Neohumanism.»

Oslo har en barnehage hvor pedagogikken er bygd rundt den originale neo-humanisme hvor barna lærer selvutvikling gjennom yoga, enkel meditasjon, avslapnings teknikker og vegetarisme som noen av de grunnleggende ideer.

Tilbake til den sekulære neo-humanismen til Kurtz. Den viser en visjon om en verdens regjering, en verdens lov, og et verdens militær under den sekulære humanismen. Er dette bare noe Kurtz og hans venner har funnet på, eller er det noe som den sekulære humanismen har som mål?

Den internasjonale organisasjonen for sekulære humanister IHEU, skriver mye om new world order, og de tre ordene gir 41 treff på deres nettside.

IHEUs erklæring til den den internasjonale esperanto konferansen i 2006:

» Humanists are convinced that humanity can find a way of progressing in a peaceful manner and offer the human values of freedom, democracy, reason, science and peace as the basis for building a new world order.

Esperantists who have been inspired by Zamenhof ’s vision of one language which can unite all the peoples of the world too are working towards the establishment of a peaceful world order and universal culture. I believe that if Humanism needs a language other than reason and reasonableness, then it would be Esperanto; and that if Esperanto needed a philosophy other than that of Dr. Zamenhof ’s vision, then it would be Humanism.

May we work together to create an equitable world order and achieve our common goals in this fast globalising world.»

Sekulær humanisme har en konspirasjons teori rundt seg, men den vi hører lite til. I mange kristne miljøer er den utbredt, og hos andre grupperinger eller enkeltindivider som har sett tilbake på historien til den sekulære humanistbevegelsen. Men det er ingen konspirasjon hvordan de ønsker en verdensregjering , alt ligger åpent ute og deres ønske om kontroll over oss er stadfestet overalt.

Humanist manifesto 2 som ble skrevet av Paul Kurtz and Edwin H. Wilson i 1973, har vært en lede snor for bevegelsen siden den tid. Det den forandret fra det første manifestet, var referansen til religiøs humanisme, og på samme tid å forsterke globaliserings målet til bevegelsen.

«World Community* TWELFTH: We deplore the division of humankind on nationalistic grounds. Thus we look to the development of a system of world law and a world order based upon transnational federal government (en verdens regjering). We thus reaffirm a commitment to the building of world community, at the same time recognizing that this commits us to some hard choices.»

Eller som Wikipedia skriver:

«The IHEU’s vision is one of a Humanist world»

IHEU har i dag spesialrådgivende status hos FN, og rådgivende status hos UNICEF , Europarådet og  UNESCO. En av de som var hovedansvarlig bak stiftelsen av IHEU er Julian  Huxley. Han var en kjent biolog sekulær humanist, og ikke minst globalist som ble UNESCOs første generaldirektør.

Huxley skrev en erklæring for UNESCO når han startet sitt arbeide der, UNESCO Its Purpose and Its Philosophy. Den forteller hvordan sekulær humanismen skal bli den nye fremtid, og dette gjennom metoder som vi igjen kjenner fra Huxleys bror Aldous Huxley’s bok brave new world .

Julian Huxley var en kjent forkjemper for eugenikk, og hans erklæring om UNESCO sin visjon er full av nettopp det. Akkurat som Paul Kurtz nye  sekulær neo humanist manifest, hvor det står » science and technology can reconstruct human values and modify  behavior».

De fleste tenker vel på nazisme  når vi hører ordet eugenikk, så det er om ikke annet forbausende Huxley kunne skrive inn dette i UNESCOS visjon for fremtiden, så kort tid etter andre verdenskrig. Brent Jessop har for global research gått gjennom det med en serie artikler kalt World Evolutionary Humanism, Eugenics and UNESCO. Der settes det spørsmålstegn ved blant annet eugenikk forbindelsen til humanismen, og samtidig visjonen om en verdensregjering.

Noen få utdrag av hva Huxley skrev for UNESCO,

«Thus the general philosophy of Unesco should, it seems, be a scientific world humanism, global in extent and evolutionary in background.

Thus even though it is quite true that any radical eugenic policy will be for many years politically and psychologically impossible, it will be important for Unesco to see that the eugenic problem is examined with the greatest care, and that the public mind is informed of the issues at stake so that much that now is unthinkable may at least become thinkable.

To promote this adjustment,a greatdeal of education of the general public will be neededas well as much new research;and in both these tasks Unesco can and should co-operate

It is, however, essential that eugenics should be brought entirely within the borders of science, for, as already indicated,in the not very remote future the problem of improving the average quality of human beings is likely to become urgent; and this can only be accomplished by applying the findings of a truly scientific eugenic

Julian Huxley lagde senere navnet transhumanism som er en slags mykere utgave for hjernen å absorbere. Wikipedia beskriver det slik, og det er helt i tråd med hva Kurtz skriver i sitt sekulære humanist manifest,

«Transhumanism, often abbreviated as H+ or h+, is an international intellectual and cultural movement that affirms the possibility and desirability of fundamentally transforming the human condition by developing and making widely available technologies to eliminate aging and to greatly enhance human intellectual, physical, and psychological capacities»

«Although some transhumanists report having religious or spiritual views, they are for the most part atheists, or secular humanists

 Transhumanism er en del av den sekulære humanist bevegelse, og siden mye av det er basert på genetisk modifikasjon av menneskers gener, er det og naturlig for IHEU å støtte genetisk modifisert «mat«,

«If genetically engineered or genetically modified (GM) crops are discouraged, the prospect of ending world hunger in the future will recede even further.
Opponents to GM crops argue that humans should not ‘play God’ and that we should not ‘interfere’ with nature. Infectious GM puritanism has led some starving African countries to reject free gifts of maize from the US because it was genetically modified! GM maize has been consumed in the US for a few decades now without any demonstrable catastrophic effects. The African countries continue to starve.» 

Befolknings kontroll eller population restraint som Kurtz kaller det, er i likhet med eugenikk og en del av den humanistiske historie og visjon, og igjen,  fra sekulær humanistenes egen beskrivelse av humanist manifestet som kom ut i år 2000:

«The Manifesto recommends concrete reforms to achieve these goals: a new planetary income tax, the regulation of global conglomerates, open access to the media, population stability, environmental protection, an effective security system, development of a system of World Law, and a new World Parliament

Hva så hvis denne sekulær humanistiske visjonen hadde blitt realitet, er det et samfunn som vil ta hensyn til mangfoldet? Den største delen av jordens befolkning er religiøse eller spirituelle, og søker svar og rettledning andre steder enn hvor sekulær humanismen vil være. Samme gjelder alternative behandlingsformer og medisin. Det blir brukt av største delen av jordas befolkning med utrolig gode tilbakemeldinger , men dette vil ikke bli godtatt under sekulær humanismen som bygger sin visjon på «vitenskapelig dokumentert» medisin.

Ønsker vi oss en verdensregjering, eller er vi skeptiske til konsekvensen av en slik løsning? Hvem skal overse disse sekulær humanistene hvis de hadde fått sin verdensregjering?

Who will watch the watchers?

George Monbiot skrev en artikkel for den engelske avisen the Guardian i 2003, hvor han viste til hvordan en av de største «skeptiker» organisasjoner var støttet av blant andre farmasøytisk og GMO industrien.

Den slutter med disse ord,

«Far from rebuilding public trust in science and medicine, this group’s repugnant philosophy could finally destroy it.»

Reklamer

2 comments on “Sekulært angrep.Del 5

  1. Postulator
    februar 13, 2012

    Nå har jeg lest gjennom det meste på denne bloggen, men skumlest en del. Jeg tilhører ikke tilhengerne av alternativ livsstil eller alternativ medisin. Likevel synes jeg at her var mye bra og interessant. Argumenter om GMO og miljøvern faller i hovedak i god jord hos meg. Økologisk landbruk har jeg for lite peiling på. Alternativ medisin er jeg usikker på, vet for lite, men er ikke helt avvisende heller. Astrologi tror jeg ikke på.

    Mest interessant var artiklene om ateisme og HEF osv. Dette var noe jeg burde ha visst for lenge siden. Burde ha ant hvorfor mange av de folkene opptrer så støtenede og aggressivt. Selv om man mener noen tar grundig feil, burde det gå an å holde seg til alminnelig folkeskikk.

  2. Jørgen
    mai 4, 2012

    La meg stille deg noen få spørsmål:
    1. Mener du man ikke behøver å gjøre noe som helst for å begrense den eksplosive befolkningsveksten på denne kloden?
    2. Mener du at alle meninger og de følger som kommer av at folk handler etter sine meninger er helt ok, eller finnes det tilfeller hvor meninger og oppførsel burde justeres inn i samfunnsakseptable normer?
    3. Har FN en plass i vårt samfunn? Hva med EU? Nato? Regjeringen? Stortinget? Politiet?

    Dette er population restraint, behavior modification og world authority i praksis. Hvis ingen tør si at det er visse typer oppførsel som er uakseptabel, hvordan skal verden da til slutt se ut?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den januar 22, 2012 av i Sekulær humanisme med stikkord , , , .
%d bloggere like this: