Garden of Serendipity

“Truth is not only violated by falsehood; it may be equally outraged by silence” – Henri Frederic Amie

Sekulært angrep. Del 2

I 1955 kom den franske psykologen og statistiker Michel Gauquelin  ut med boken «The Influence of the Stars», hvor han hevdet han hadde funnet statistisk sammenheng mellom toppidrettsutøvere og  hvilken posisjon planeten Mars var når de ble født. Hans teorier ble etterprøvd og akseptert av blant andre psykolog og statistiker Hans Eysenck.

I 1975 publiserte Paul Kurtz en artikkel som var sterkt imot Gauquelins funn og astrologi generelt. Den ble sendt til alle landets aviser og  Kurtz publiserte den selv i «The Humanist«. Kurtz nye organisasjon CSICOP ble satt på saken, og sammen med Kurtz bestemte de seg for å gjøre en vitenskapelig studie for å se om det var hold i  hva Gauquelin hadde påvist.

Den «studien» ble en skandale. Dennis Rawlins som var personen bak  kalkulasjon og analysering av data så hva som var i ferd med å skje og forlot CSICOP etter mye intern stridighet rundt dette.  I en artikkel  senere for magasinet Fate beskrev han CSICOP og Kurtzs metoder som «incorrect statistics, faulty science, and outright falsification in an attempt to debunk Gauquelin’s claims«. Artikkelen «starbaby»  Rawlins skrev starter på følgende måte:)

«They call themselves the Committee for the Scientific Investigation of
Claims of the Paranormal.  In fact, they are a group of would-be debunkers
who bungled their major investigation, falsified the results, covered up
their errors and gave the boot to a colleague who threatened to tell the
truth.»

CSICOP vedtok etter denne fadesen  å slutte med vitenskapelig undersøkelser men det stoppet de ikke i jakten på Gauquelin, noe som mange hevder var grunnen til hans selvmord. James DeMeo som forsker på Wilhelm Reichs sine teorier skriver som følger om hva som førte til Gauquelins selvmord,

«On a more serious note, the statistician Michel Gauquelin (whose work

validated some, but not all, of the claims of astrology)  was so hotly and
maliciously attacked by them as to destroy his teaching career – nobody
would hire him after the intensive attacks by CSICOP and their dozens of
affiliated «skeptics clubs» —  he recently committed suicide.»

Wilhelm Reich var en lege, psykiater og psykoanalytiker som hadde en teori om energi han kunne finne i atmosfæren og i alt som var levende – oregon.  Han lagde maskiner som  kunne bruke denne energien til å behandle sykdommer, og «cloudbusters» – maskiner som kunne bruke oregon energien for å produsere regn.

Amerikas food and drug administration(FDA) likte det dårlig, og startet en etterforskning mot Reich hvor de hevdet han kom med falske helsepåstander.
The Time beskriver hans forskning og død  i en artikkel fra 1957,

«Died. Wilhelm Reich, 60, once-famed psychoanalyst, associate and follower of Sigmund Freud, founder of the Wilhelm Reich Foundation, lately better known for unorthodox sex and energy theories; of a heart attack; in Lewisburg Federal Penitentiary, Pa., where he was serving a two-year term for distributing his invention, the «orgone energy accumulator» (in violation of the Food and Drug Act), a telephone-booth-size device which supposedly gathered energy from the atmosphere, could cure, while the patient sat inside, common colds, cancer and impotens»

Etter hans obduksjon dokumenterte en FBI  kjemisk analyse «Formeldahyde poisoning«, men beskriver grunn til dødsfall som ukjent. Hans forskning fikk noen år etter hans død en oppblomstring og flere av hans funn med oregone er replikert flere ganger.

«William Steig, Robert Anton Wilson, Norman Mailer, Jerome D. Salinger and Orson Bean have all undergone Reich’s orgone therapy and there is some use of orgone accumulators by psychotherapists in Europe, particularly in Germany.
A double-blind, controlled study of the effects of the orgone accumulator was carried out by Stefan Müschenich and Rainer Gebauer at the University of Marburg and appeared to validate some of Reich’s claims. The study was later reproduced by Günter Hebenstreit at the University of Vienna.
James DeMeo undertook separate studies on Reich’s cloudbuster device at the University of Kansas in 1979, confirming many of the effects claimed by Reich. His global cross-cultural study, «Saharasia», also undertaken during his time at the University of Kansas, used a data set from over 1000 different world cultures to test the validity of Reich’s sex-economic theory in the origins of human violence, verifying Reich’s claims at a high level of statistical significant»

Martin Garder var som kjent en av de som grunnla CSICOP, og en forløper til den mer aggressive tonen vi kjenner fra skeptikere i dag. Han og CSICOP har forfulgt Reich’s forskning og person siden begynnelsen av 50 tallet, og det var ved hjelp av hans artikler FDA begynte å etterforske Reich. Gardner skriver i boken «skeptical odysseys« hvilken mangel på respekt han hadde for denne type vitenskap,

«[Truzzi] wanted our periodical to provide scholarly discussion between skeptics and fringe scientists. He disliked calling anyone a crank . . . For the rest of us on the founding board, to expect our periodical to treat outrageous pseudoscience with respect was like expecting a liberal or socialist magazine to seek articles by right-wing extremists. «(side 360)

Vi kan fortsette, eksemplene er mange.

Natasha Demkina er en russisk kvinne som forteller  hun har utviklet unike egenskaper.

«I was at home with my mother and suddenly I had a vision. I could see inside my mother’s body and I started telling her about the organs I could see. Now, I have to switch from my regular vision to what I call medical vision. For a fraction of a second, I see a colourful picture inside the person and then I start to analyse it,»

Historien om hvordan hun kunne se sin mors indre organer spredte seg blandt folk, og de begynte å komme til Demkina for diagnosering av sine helseproblemer. Pressen tok tak i historien, snart var hun kjent over hele Russland, og nyheten om henne gikk verden rundt.

I England var det en avis som ba Demkina over for å gjøre noen tester og forsøk, og hun påviste blandt annet alle benbrister og metall skruer i kroppen på en kvinne som hadde vært i en bilulykke. I en alder av 17 år ble hun invitert til USA av Discovery Channel, da de ville lage en dokumentar om henne. Samtidig ville de gjerne teste hennes evner noe som Demkina takket ja til.

Når hun etter en lang flyreise kom over til USA, startet testen dagen etterpå. Utforming, statistiske kalkulasjoner og hele testen var gjort klart av teamet som Discovery Channel hadde leid inn, CSICOP.

Samme gamle regla skjer igjen. CSICOP gjennomførte ett forsøk hvor Demkina fikk 4 av 7 rett, analyserte resultatene og sa hun «failed the test». Aviser verden over slo nyheten opp, og Demkina’s evner ble hudflettet .

Men, så er det en annen side til denne historien.

Nobelprisvinner i fysikk, professor  Brian David Josephson,  jobbet på den tiden som leder for flere prosjekter ved Cambridge universitet. Dette unike lærested  har fostret over 65 Nobelprisvinnere, og har blitt rangert som universitet nr.1 i verden de siste to år. Her er litt av Josephson’s avhandling om CSICOPs forsøk og arbeidsmetoder.

Scientists unethical use of media for propaganda purposes
On the face of it, it looks as if there was some kind of plot to discredit the teenage claimed psychic by setting up the conditions to make it likely that they could pass her off as a failure.  Might the investigators have simply made a computational error when they decided to place the cut off point at 5 hits?
Apparently not: Wiseman, when questioned about this, appeared to know about the 50 to 1 statistic, but would not accept that the cutoff point had been set wrongly.
What then did he have to say about the fact that Natasha achieved four hits?  He admits that the result is «interesting», but is then quoted as saying: «At best, she’s done this a lot and she has a real expertise at being able to look at people and make reasonably accurate diagnoses.»
Perhaps realising that this statement might not quite convince, he goes on to suggest that perhaps Natasha cheated, a handy way to evade the issue.»

Eller disse ord,

«If this line of enquiry leaves us uncertain, perhaps we should look elsewhere to understand why the investigation took the form that it did.
According to the Guardian article, the experiment was designed by scientists working for the Committee for the Scientific Investigation of Claims of the Paranormal (CSICOP), an organisation of professional sceptics.  In addition, the leader of the investigation, Andrew Skolnick, isdirector of the organisation CSMMH, the so-called Commission for Scientific Medicine and Mental Health.
This organisation is not an official body as one might think from its title Commission, but rather a collection of people interested in «the scientific examination of unproven alternative medicine and mental health therapies», Their mission statement at http://www.csmmh.org/about.html makes instructive reading, with  references to ‘aberrant remedies’ and ‘dubious research’.
The situation now perhaps becomes a little clearer.
It would be consistent with the aims of members of such organisations for the experiment to be designed to maximise the chances of being able to discredit Natasha. «

Josephson var ikke alene i sin sterke kritikk av CSICOPs forståelse og behandling av vitenskapen, men kanskje like så interessant, hvem er Wiseman som var en av hovedpersonene fra CSICOP i utforming og gjennomføring av testen.

Richard Wiseman har jobbet i mange år som (here we go again)tryllekunstner, han er medlem av «the magic sircle» og professor i psykologi formidling.
Han er og medlem av CSICOP. Wiseman har utenom «testen» av Natasha Demkina, og blitt kritisert for sine foruintatte holdninger, og manglende forståelse av vitenskapen i andre debunkings tester han har utført for CSICOP eller andre.

En av de som har sett nærmere på  Wiseman’s arbeidsmetoder og debunkings historie er filosof og forfatter Chris Carter.  Han la i 2010 ut en avhandling i Journal of the Society for Psychical Research kalt «Heads I Lose, Tails You Win”,Or, How Richard Wiseman Nullifies Positive Results, and What to do about It». Den avsluttes med de heller triste ordene fra Max Planck’s biografi:

«A new scientific truth does not triumph by convincing its opponents and making them see the light, but rather because its opponents eventually die, and a new generation grows up that is familiar with it.»

Mer om Wiseman,

«He has been described by the President of the Parapsychology Association as motivated by «obvious self-interest», and by a desire «to support an a priori commitment to the notion that all positive psi results are spurious and all methods which seem to show the presence of psi are flawed» (see ganzfeld controversy ).
In December 2000 he carried out what he described as the ‘world’s biggest ESP experiment’ which, like many of his activities, was widely publicised in the media. A skeptical observer of the experiment claimed that he had designed the experiment to fail and interfered with the procedure in such a way as to gain the non-significant result he expected.
See O’Neill – Wiseman controversy«

Tryllekunstner Wiseman er årets trekkplaster for skeptiker messen» kritisk masse« som selvfølgelig og er anbefalt av HEFs nettavis Fri Tanke.

Den verdenskjente biolog og forfatter Rupert Sheldrake er en annen person som har mye å si om Richard Wiseman, CSICOP og «skeptiker» bevegelsen generelt. Sheldrake er kjent for sin spennende forskning innen parapsykologiske fenomener hos både mennesker og dyr, og jobbet frem til 2010  for det verdensberømte Trinity College i Cambridge med nettopp det.
Her kan  man lese om hans opplevelser med CSICOP og skeptikerne.

Slik kan vi fortsette, da det er en lang liste av naturvitere som har fått sin forskning ødelagt av CSICOP.

Jacques Benveniste var en kjent fransk immunolog som gjennom  sin forskning  fant resultater som bekreftet det homeopatiske prinsipp, og disse sendte han til Nature med håp om å få de publisert. Nature hadde på den tid John Maddox som redaktør, og han var kjent for å ikke ta inn noe forskning som var «ukonvensjonell».

Maddox var og en aktiv sekulær humanist, og CSICOP medlem. Han stilte to krav til Benveniste for å akseptere hans artikkel i Nature. Den første var å få hans funn bekreftet fra 4 uavhengige laboratorier. Svarene fra universitets laboratoriene i Italia, Israel, Frankrike og Canada kom alle tilbake med entydige konklusjoner som støttet Benvenistes funn og hans resultater ble publisert i Nature, men med en slags «forbruker advarsel»,

«There is no physical basis for such an activity. . . Nature has therefore arranged for independent investigators to observe repetitions of the experiments.»

Nature sente så ett team på 3 stykker for vitenskapelig gjennomgå og observere Benvenistes  funn. De 3 var, John Maddox selv, tryllekunstner og CSICOP medlem James Randi, og  profesjonell debunker og CSICOP venn, Walter Stewart. Nå har det dannet seg et mønster og vi vet alle hva som vil skje.

Benvenistes fun ble replikert 3 av de 4 første gangene, noe som  medførte debunkings teamet fra CSICOP forlangte forandringer i metodologien (ingen av de hadde vitenskapelig bakgrunn), og resultatene gikk da mer i CSICOP favør.
Nature skrev da en lang artikkel om det og her er litt av Benvenistes respons til den:

» Benveniste derided the Nature team’s «mockery of scientific inquiry» and warned other scientists not to permit such investigations into their own labs. He claimed that such «Salem witchhunts or McCarthy-like prosecutions will kill science.»
Some of his criticisms included:
The team of non-biologists displayed «amateurism», failed to «get to grips with our biological system», created an atmosphere of «constant suspicion», and their member James Randi played tricks and pulled stunts such as taping information to the ceiling to prevent tampering.
The team arrived without a prior plan, and based on one week of work «would blot out five years of our work and that of five other laboratories».

Benvenistes midler til hans forskning ble kuttet på grunn av artikkelen i Nature, og han måtte dermed stenge sin forsknings avdeling. Hans funn har senere blitt bekreftet av blant andre nobelprisvinner  i medisin Luc Montagnier.

Professor i biologi Peter Duesberg er en annen som har fått en heller dårlig behandling av Nature, men han har nå slått tilbake og fått oppreisning for falske beskyldninger fra CSICOP infiserte Nature, og rett før jul fikk han sin forskning på dette feltet  fagfellevurdert og publisert.

Alle disse eksemplene går under definisjonen fringe science, eller marginal/proto vitenskap. Fringe scientists har gitt vitenskapen mye, og er en viktig del av den vitenskapelige prosess.

Noe marginal/proto forskning blir til generell akseptert vitenskap, og noen ganger blir den «aksepterte» vitenskapen til margial vitenskap. Slik vil det alltid være og det er da besynderlig denne behandlingen de får av skeptiker miljø rundt omkring på planeten vår.

Vi kan nå stille oss spørsmål om de sekulære humanisters støttespillere «skeptikerne» holder seg til vitenskapen, og nettopp det er en av mange ting vi skal se på i del 3.

Reklamer

One comment on “Sekulært angrep. Del 2

  1. Helge Waaler
    juni 1, 2012

    Bra artikkel. Gauquelin har til dags dato ikke blitt motbevist, til tross for fire forsøk fra fire ulike skeptikerorganisasjoner. Tiden vil vise om funnene holder vann. Sheldrake gjorde 200 tester med hunden Jaytee – Wiseman gjorde 4 (hvorav den siste ble annulert, fordi hunden plutselig ble syk). Wiseman burde vel vært stilt for retten for sin omgang med sannheten. Kan forvørig anbefale nettstedet Skeptiko – mange gode intervjuer med både skeptikere og forskere innen parapsykologi.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den januar 16, 2012 av i Sekulær humanisme med stikkord , , , .
%d bloggere like this: